Debatt i moské

Valgkampinnspurten er godt i gang og overalt er det nå politikere som skal overbevise om at deres virkelighetsforståelse er den rette og deres løsninger de beste. Nå har de også vært i en moské for, meg bekjent, første ordentlige innvandrings- og integreringsdebatten i årets valgkamp.

Støre (Ap), Amundsen (FrP) og Raja (V) møtte til duell og diskuterte vår tids største utfordring, etter klimautfordringene; hvordan skape det nye "vi'et" hvor alle føler seg inkludert. Vel, etter min mening var det bare Støre som ville diskutere dette, mens de andre var mer interessert i fordele skyld og ansvar. For der Raja mente at debatten handlet om han, eller sånne som han, var Støre klar på at det gjorde den ikke, men oss, dvs. også Støre og "sånne som han".

Raja gjentok sin grunnløse påstand til det kjedsommelige om at Ap stengte innvandrerne ute av arbeidslivet. Jeg ble i alle fall ikke klok på hva han mente med det, og det fremstod for meg som at også programlederen synes det var en merkelig påstand. Arbeiderpartiet har en stolt historie i å åpne arbeidsmarkedet for nye grupper, også for nye nordmenn! Det hadde vært en interessant øvelse om Raja f.eks. hadde snudd seg og spurt de som satt bak han, foreldregenerasjonen, om hvem som i sin tid ga dem arbeid, V eller Ap?

At Arbeiderpartiet ikke slipper til innvandrere er kanskje valgkampens hittil dårligste beskyldning. Raja hevdet at ved å f.eks. ikke åpne for midlertidige ansettelser så stengte Ap folk ute. For å si det sånn, det var ikke muligheten for midl. arbeid som ga min far (eller Rajas) mulighet til å slippe til og bidra i samfunnet, men trygg fast jobb. Videre har Ap blant annet åpnet for forsøk med moderat kvotering, en kampsak for mange deriblant meg, og hatt krav om å kalle inn minst én kvalifisert innvandrer til intervju. Forslaget med anonymiserte søknader er godt, men har også klare ulemper med seg, men se ikke bort i fra at det kommer.

Ikke dermed sagt at man er i mål. Det er helt klart store utfordringer i å få mange innvandrere, spesielt bestemte innvandrergrupper, i arbeid, og enda viktigere; kvalifisert arbeid. Selv anonyme søknader og midl. ansettelser vil ikke løse det over natten. For meg er det helt åpenbart at Ap med sin parole "Arbeid til alle er jobb nr. 1" er mer skikket til å løse disse utfordringene enn Venstre. Det vet alle de som satt rett bak panelet og er også hovedgrunnen til at et flertall av innvandrerne (og deres etterkommere) stemmer Arbeiderpartiet, eller SV. Men Raja fortsatte å gjenta løgnen og Støre måtte til slutt be han om å holde opp. Det ble bare useriøst.

Det var kanskje høydepunktet for mange. For meg var det heller å høre Støre stanse P. W. Amundsen når han var uenig med Støre i det OECD rapporten som viste at Norge skårer høyest på yrkesaktivitet. Amundsen mente at det var misvisende og mente at det var kun 33 % som var det. "33 % av hva da" spurte Støre. "Ja.. hm.. 33 % av de.. befolkningen, innvandrerne," var svaret Amundsen klarte å gi, mot oppgitt hoderisting fra Støre (ikke Abid). Det var ikke bare komisk å se Amundsen stutre fram hvem han snakket om, men det var også riv ruskende galt!

På den andre siden slo jo Amundsen fast: "Arbeid til alle er IKKE jobb nr. 1, det er kampen mot tvangsekteskap og denslags som er det". Og plutselig kan de styre landet. For sorry, etter seks år i bystyret kan jeg ikke stole på "garantien" til Venstre om at de ikke vil støtte en regjering med Frp!