Etter forsiden på neste
utgave av Charlie Hebdo bør også muslimer som er blitt såret
av tidligere karikaturer, si: Kjære Charlie – alt er tilgitt.
Et blad jeg må innrømme jeg aldri hadde hørt om tidligere, er i løpet av uken blitt allemannseie. Med sine til tider ondsinnede og til tider svært treffende tegninger om profeter, helligdommer og ingenting har de provosert, hånet og latterliggjort det aller meste – og til slutt betalt den høyeste pris for det. Skutt!
Jeg er Charlie! – det har vært omkvedet denne uken. Men det har vært lett å være Charlie denne uken!
Verden er full av hykleri. Og sist ukes hendelse i Paris har i all sin tragedie klart å lokke frem mye av det hykleriet vi daglig ser og opplever rundt oss, uten å egentlig tenke noe særlig på det. Statsledere som ikke vegrer seg for å fengsle sine meningsmotstandere, gikk først i solidaritetsmarsjen i Paris. Land som pisker med den ene armen, har hevet pennen med den andre. Partiet som var i mot å oppheve blasfemiloven i Norge, har skreket høyest om ytringsfriheten og blasfemiens nødvendighet som en grunnpilar i det røde, hvite og blå. Egypts president Al-Sisi fengsler og stempler en hel bevegelse som terrorister, ingen hever pennen, USA president sammenlikner en varsler med den største terrorist, mens alle er ivrig opptatt av å være Charlie.
Et opplag på en million var varslet. Pennen skulle heves. Ekstremistene skulle ikke la satiren tie. Her skulle det provoseres, hånes og såres. Hevnes? Nye karikaturer fra verden over var på vei.
Så kommer det: Tout est pardonné!
Så enkelt, så sterkt, og så genialt.
Så sterkt viser forsiden at karikaturer, også av profeter, kan være nettopp helende, overraskende og viktige.
Hvem som skal tilgis? Det sier Charlie ikke. Men Jesu ord fra Bibelen, «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», klinger i bakhodet. Tilgir Charlie drapsmennene? Alle som ikke har forstått verdien av karikaturer? Alle hyklerne som har vært Charlie den siste uken? Kanskje alle sammen? Alt er tilgitt, står det. En karikatur er ikke alltid entydig eller enkel å forstå. Det som er sikkert, er at ordene treffer i mellomgulvet.
Men ikke minst for muslimer burde det være treffende. Forsiden klarer å gripe essensen i profeten Muhammeds handlinger fra hans tid. Han sendte ikke sine støttespillere (sahaba) rundt for å drepe enhver som fornærmet ham eller hans status. Han feiet til side ekstremistene, stanset dem og tilga dem som fornærmet, slik denne forsiden nå viser:
Muhammed er Charlie!
Innlegget ble publisert på Minvervanett.no 13. januar 2015
Et blad jeg må innrømme jeg aldri hadde hørt om tidligere, er i løpet av uken blitt allemannseie. Med sine til tider ondsinnede og til tider svært treffende tegninger om profeter, helligdommer og ingenting har de provosert, hånet og latterliggjort det aller meste – og til slutt betalt den høyeste pris for det. Skutt!
Jeg er Charlie! – det har vært omkvedet denne uken. Men det har vært lett å være Charlie denne uken!
Verden er full av hykleri. Og sist ukes hendelse i Paris har i all sin tragedie klart å lokke frem mye av det hykleriet vi daglig ser og opplever rundt oss, uten å egentlig tenke noe særlig på det. Statsledere som ikke vegrer seg for å fengsle sine meningsmotstandere, gikk først i solidaritetsmarsjen i Paris. Land som pisker med den ene armen, har hevet pennen med den andre. Partiet som var i mot å oppheve blasfemiloven i Norge, har skreket høyest om ytringsfriheten og blasfemiens nødvendighet som en grunnpilar i det røde, hvite og blå. Egypts president Al-Sisi fengsler og stempler en hel bevegelse som terrorister, ingen hever pennen, USA president sammenlikner en varsler med den største terrorist, mens alle er ivrig opptatt av å være Charlie.
Et opplag på en million var varslet. Pennen skulle heves. Ekstremistene skulle ikke la satiren tie. Her skulle det provoseres, hånes og såres. Hevnes? Nye karikaturer fra verden over var på vei.
Så kommer det: Tout est pardonné!
Så enkelt, så sterkt, og så genialt.
Så sterkt viser forsiden at karikaturer, også av profeter, kan være nettopp helende, overraskende og viktige.
Hvem som skal tilgis? Det sier Charlie ikke. Men Jesu ord fra Bibelen, «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», klinger i bakhodet. Tilgir Charlie drapsmennene? Alle som ikke har forstått verdien av karikaturer? Alle hyklerne som har vært Charlie den siste uken? Kanskje alle sammen? Alt er tilgitt, står det. En karikatur er ikke alltid entydig eller enkel å forstå. Det som er sikkert, er at ordene treffer i mellomgulvet.
Men ikke minst for muslimer burde det være treffende. Forsiden klarer å gripe essensen i profeten Muhammeds handlinger fra hans tid. Han sendte ikke sine støttespillere (sahaba) rundt for å drepe enhver som fornærmet ham eller hans status. Han feiet til side ekstremistene, stanset dem og tilga dem som fornærmet, slik denne forsiden nå viser:
Muhammed er Charlie!
Innlegget ble publisert på Minvervanett.no 13. januar 2015
