Fattige jøder i Hebron…

… mot de "styrtrike" palestinere trodde jeg Jan Simonsen skulle legge til i gårsdagens blogg. Han var ikke langt unna (pga. norske og internasjonale penger), men nøyer seg med å tegne et bilde av fattige og fredselskende jøder satt opp mot et hav av (ukontrollerbare) palestinere i Hebron. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg leste det. Aller mest ville jeg filleriste han, men tviler på om jeg hadde klart å riste han noe særlig, så prøver meg på et saklig svar:

Det er meget mulig at den jødiske befolkningen, eller bosettere, i Hebron by er fattige, men de er rikelig utstyrt med en velkjent nådegave!

Det er korrekt som Simonsen skriver at det er et lite mindretall av jødisk befolkning, rundt 4-500 mot en solid majoritet av palestinere, i Hebron by, men kjære Simonsen, det er mulig at du (og dine lesere) er av den overbevisning at Hebron tilhører jøder, ferdig snakket, men å beskrive disse bosetterne, som selv etter israelske standarder regnes som ekstreme, som ofre for palestinernes ”blinde terror” blir bare latterlig, selv fra en populist.

I en lykkelig én statsløsning (et stort Palestina/Israel for alle) eller tostatsløsning (med Israel og Palestina side om side) hadde ingen hatt problemer med hvor den ene eller den andre bodde eller jobbet, så lenge det foregikk på lovlig vis. Simonsen glemte å nevne at det i Hebron for det første eksisterer en folkerettsstridig okkupasjon (med Israel som okkupant for de som var i tvil) og videre en økning av israelsk befolkning på okkupert territorium gjennom folkerettsstridige bosetninger som Kiryat Arba i utkanten av Hebron og 3-4 litt mindre som Tel Rumeida plassert midt i Hebron by.

Den skuddsikre bussen Simonsen kjørte i burde vært et lite hint om at noe var galt.

Men okkupasjon eller ikke, så er det sjeldent en majoritet synes noe om en minoritet som flytter inn i et nabolag ved å okkupere andres hus og eiendom (som det nevnte "fredens hus"), gjøre livene til de gjenværende til et levende mareritt og kommer i følge med fullt utrustede elitesoldater. Det går ca. 10 soldater pr. bosetter i Hebrons gamleby, som holdes stengt av okkupasjonsmakten for palestinere.

De må gjerne være fattige, men særlig forsvarsløse eller fredelige er de neppe.

Den israelske informasjonssentret for menneskerettigheter på de okkuperte områder B’Tselem, for øvrig en meget god informasjonskilde, delte for noen år tilbake videokameraer blant de palestinske innbyggerne slik at de kunne dokumentere den volden bosetterne utsetter dem for til daglig. Under følger noen videoer med hverdagslivet på Hebron.

Tviler på om Simonsen tar en titt, men gjør det du!

http://www.btselem.org/english/Video/20070416_Tel_Rumeida.asp

http://www.btselem.org/english/Video/200705_Hebron_Introduction.asp

http://www.btselem.org/english/Video/20061026_Olive_harvest.asp

Andre gode sosialdemokratiske blogger

I disse valgkamptider er det fint å kunne reklamere for andre gode sosialdemokratiske bloggere. Ta en kikk:

Andreas Halse, Arild Stokkan-Grande, Bernt Sønvinsen, BGLsunivERS, Bjarne Håkon Hanssen, Bjørn Jarle, Brussel Ap, Det politiske dyr, Eli Anne Hole, Elise Røe, Gunn Karin Gjuul, Hadia Tajik, Hafella, Helga Pedersen, I min fars fotspor, Kamerat Håheim, Sosialdemokratiet.no, Kjetil Klakegg Bergheim, Lille-rød, Line Vennesland, Marianne Aasen, Marianne Marthinsen, Raag Raaum, Rinuspinus, Robert R. Hansen, Rødt-slips, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sos.dem Analyse, Statskanalen, Terje Erik Granberg, Tommy Skar, Tomsnakk, Tore O, Trond Jensrud, Ødegårdens friske fraspark

I ytterste konsekvens

En får si at den såkalte korte valgkampen kom brått i gang på mandag, første arbeidsdag etter ferien. De første partilederdebattene kom i gang, Holmenkollen gikk dunken, Hatvold på Grønland etterfulgt av debatt i moské.

Det er spesielt én episode i fra sist uke jeg mener fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk eller får. Det skjedde tirsdag på Dagsrevyen. FrP sjef Siv Jensen avfeier Menneskerettighetene med stor M med en enkel uttalelse rundt forvaring/retur av Mullah Krekar. Vips, så var Menneskerettighetene lagt på hylla. Riktig nok kom hun med en betingelse: I ytterste konsekvens. På spørsmål om hun var villig til å bryte menneskerettighetskonvensjonen svarer hun: ”Ja, i absolutt ytterste konsekvens så er jeg villig til det.” Og legger til, for å beskytte egen befolkning.

Jeg tror ikke at alle de som nikket anerkjennende til dette inkluderte meg i ”egen befolkning”, men etter mitt syn er det vel nettopp i ytterste konsekvens man ikke skal bryte Menneskerettighetene. Skal de rettighetene hjemlet i denne konvensjonen, og som man kjemper for her hjemme og over sju hav skal ha noe legitimitet og tyngde, må du det! For å si det litt bombastisk: Statsministerkandidat Siv Jensen viste med dette at menneskerettigheter ikke er noe annet enn et praktisk slagord som fungerer bra når man trenger det, men som kan legges til side når de ikke trengs.

På tirsdag var det Mulla Krekars blotte tilstedeværelse som utløste ytterste konsekvens. Hvem forårsaker det neste gang?

For egen del har jeg for lengst avtalt med flere gode nordmenn om kjellerplass å søke asyl i.

Volden mot det homofile paret på Grønland har naturlig nok fått mye spalteplass og heldigvis blitt møtt med avsky av alle, men det er særlig intervjuet med Shahid Aslam på Dagbladet.no som fanget min oppmerksomhet. Han mente at på Frogner kunne de homofile gjøre som de ville, men av hensyn til den multikulturelle befolkningen på Grønland burde de kanskje ikke det. Hvilken verden lever han i, egentlig? Selv de mest verdikonservative, som til en viss grad mener at parallelle samfunn har noe for seg, vil være enig i han. Håper jeg.

Men, oppi alt det avskyelige mener jeg det er en skygge av, hm, optimisme? Mannen uttaler seg med den største selvfølge at sånn kunne han tenke seg at det var. Tanken om at han selv, og den asiatiske befolkningen han forsøker å tale for, var et fremmedelement på Grønland for 30-40 år siden var helt fraværende fra hans bevissthet. Misforstå meg rett, men det er et snev av sjarm i akkurat det. Han hørte hjemme på Grønland, han. Ikke bare det, men han ytret seg om hvordan han synes det bør være der han hører hjemme. Han får det aldri som han vil, men noe på vei har man kanskje kommet i integreringen??

Også er jeg helt enig i de som mener at opplysningsarbeidet må forbedres og intensiveres

Debatt i moské

Valgkampinnspurten er godt i gang og overalt er det nå politikere som skal overbevise om at deres virkelighetsforståelse er den rette og deres løsninger de beste. Nå har de også vært i en moské for, meg bekjent, første ordentlige innvandrings- og integreringsdebatten i årets valgkamp.

Støre (Ap), Amundsen (FrP) og Raja (V) møtte til duell og diskuterte vår tids største utfordring, etter klimautfordringene; hvordan skape det nye "vi'et" hvor alle føler seg inkludert. Vel, etter min mening var det bare Støre som ville diskutere dette, mens de andre var mer interessert i fordele skyld og ansvar. For der Raja mente at debatten handlet om han, eller sånne som han, var Støre klar på at det gjorde den ikke, men oss, dvs. også Støre og "sånne som han".

Raja gjentok sin grunnløse påstand til det kjedsommelige om at Ap stengte innvandrerne ute av arbeidslivet. Jeg ble i alle fall ikke klok på hva han mente med det, og det fremstod for meg som at også programlederen synes det var en merkelig påstand. Arbeiderpartiet har en stolt historie i å åpne arbeidsmarkedet for nye grupper, også for nye nordmenn! Det hadde vært en interessant øvelse om Raja f.eks. hadde snudd seg og spurt de som satt bak han, foreldregenerasjonen, om hvem som i sin tid ga dem arbeid, V eller Ap?

At Arbeiderpartiet ikke slipper til innvandrere er kanskje valgkampens hittil dårligste beskyldning. Raja hevdet at ved å f.eks. ikke åpne for midlertidige ansettelser så stengte Ap folk ute. For å si det sånn, det var ikke muligheten for midl. arbeid som ga min far (eller Rajas) mulighet til å slippe til og bidra i samfunnet, men trygg fast jobb. Videre har Ap blant annet åpnet for forsøk med moderat kvotering, en kampsak for mange deriblant meg, og hatt krav om å kalle inn minst én kvalifisert innvandrer til intervju. Forslaget med anonymiserte søknader er godt, men har også klare ulemper med seg, men se ikke bort i fra at det kommer.

Ikke dermed sagt at man er i mål. Det er helt klart store utfordringer i å få mange innvandrere, spesielt bestemte innvandrergrupper, i arbeid, og enda viktigere; kvalifisert arbeid. Selv anonyme søknader og midl. ansettelser vil ikke løse det over natten. For meg er det helt åpenbart at Ap med sin parole "Arbeid til alle er jobb nr. 1" er mer skikket til å løse disse utfordringene enn Venstre. Det vet alle de som satt rett bak panelet og er også hovedgrunnen til at et flertall av innvandrerne (og deres etterkommere) stemmer Arbeiderpartiet, eller SV. Men Raja fortsatte å gjenta løgnen og Støre måtte til slutt be han om å holde opp. Det ble bare useriøst.

Det var kanskje høydepunktet for mange. For meg var det heller å høre Støre stanse P. W. Amundsen når han var uenig med Støre i det OECD rapporten som viste at Norge skårer høyest på yrkesaktivitet. Amundsen mente at det var misvisende og mente at det var kun 33 % som var det. "33 % av hva da" spurte Støre. "Ja.. hm.. 33 % av de.. befolkningen, innvandrerne," var svaret Amundsen klarte å gi, mot oppgitt hoderisting fra Støre (ikke Abid). Det var ikke bare komisk å se Amundsen stutre fram hvem han snakket om, men det var også riv ruskende galt!

På den andre siden slo jo Amundsen fast: "Arbeid til alle er IKKE jobb nr. 1, det er kampen mot tvangsekteskap og denslags som er det". Og plutselig kan de styre landet. For sorry, etter seks år i bystyret kan jeg ikke stole på "garantien" til Venstre om at de ikke vil støtte en regjering med Frp!