Hei, du som synes alle er så jævla alene på Løkka. Som grøsser over at det nå bare sitter igjen ensomme mennesker uten snev av varme og fellesskap på hver sin benk på Birkelunden med hver sin kaffekopp, fra djevelen Espresso House, og drømmer om en svunnen tid: hold kjeft!
Litt brutalt, kanskje. Men hva annet skal jeg si, når du tar så feil? Det er nemlig ikke slik at det ikke lenger er kjærlighet i gatene, liv i parkene eller is i butikkene. Ja, selv isbilen eksisterer og vekker meg stadig vekk i helgene. Og barna løper fortsatt om kapp for å komme først frem. Hundene løper rundt og bæsjer både her og der, og hundeeieres blikk møtes. Noen ganger i stillhet, andre ganger i livlige samtaler.
Nei, det er ikke som for 25 år siden, men spør moren din: det er ikke du heller! Ingenting er det. De gutta du spilte basket med på Kuba, eller tanta du bar grønnsakene til eller Omar fra hjørnet henger kanskje ikke lenger på Løkka, men bor i villaer for flere millioner på Kløfta, på Strømmen eller andre flotte steder. Gutta dine styrer kanskje finansverdenen fra Bjørvika nå, tanta di spiser ikke lenger enkle kneipbrød og Omar på hjørnet? Han blei lege for lengst og bor på Ullern!
Løkka er ikke fremmed. Den er annerledes! Det er andre gutter som samles på Kuba for å kaste, slå eller sparke ball. Vannflasker deles og kjøpes. Nye hjerter banker for hverandre hver bidige vår! Du flytta vekk. Eller dine venner og tanter gjorde det. Og andre flyttet inn! Det er kanskje ikke gutta dine som henger på Løkka lenger, men andre, de du og andre liker å kalle «wannabees». Mon tro hvorfor bydelen oppleves fremmed, når det er disse ordene de møtes med?
Trist med Sultan, som visstnok var hele landets favorittbutikk. Absolutt. Men sikkert bra for tyrkersjappene litt lenger nedi gata. Eller Go kjøp ved Rathkes plass. Ingen anstendige mennesker liker kaffekjeder, sier du? Nei, men så drit i å kjøpe kaffen der da, så forsvinner de fort, det skal jeg love deg.
Ti still med å snakke om noe som ikke eksister, eller å leve i en falsk nostalgi. Grünerløkka lever i beste velgående. Elva renner, og sola skinner! Det ser du, om du vil se, hver eneste kveld hele sommeren igjennom i Birkelunden, i Sofienbergparken, i Kubaparken hvor det sitter gjeng på gjeng med unge og gamle med grillkjøtt og pølser og synger morgendagens melodier i natten, eller i Markveien hver eneste helg – sommer som vinter!
Så, min venn, slutt å gråte over en svunnen tid og gled deg heller over nå- og fremtiden. Vi har fortsatt hverandre. Og om vi en dag skulle trenge et sted å ta en kopp kaffe på et sted med gratis wifi for å holde kontakten med alle dem som ikke lenger bor her, ja, så har vi snart det også.
Innlegget ble publisert på Minvervanett.no 2. mars 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar