Skolebyråden må følge med i timen!

I et aggressivt innlegg i bystyret 6. juni proklamerte skolebyråden at han de siste fire årene ikke hadde registrert noen konkrete forslag som stimulerte til økt læring fra Arbeiderpartiet, og at vi hadde stemt i mot alle de endringene han hadde foreslått. Han viste blant annet til obligatorisk lesing og skriving i fra 1. trinn, felles læreplan i norsk (i stedet for læreplan i norsk som annenspråk) og på uviljen til å teste fireåringenes norskferdigheter.

Byråden har åpenbart ikke fulgt med i timen. Arbeiderpartiet har ikke stemt mot noe av dette. Riktignok var vi skeptiske til å fjerne læreplanen i norsk som annenspråk og av testing av fireåringer, men kan hende vi mente læreplanen i norsk som annenspråk representerte et viktig verktøy for økt læring for enkelte elever som fulgte den læreplanen, og at testing av fireåringene i seg selv ikke fremmer læring? Arbeiderpartiet var mer opptatt av å fokusere på tiltakene etter testingen. Men byråden skjønner kanskje ikke dette?

Det er kanskje også vanskelig for byråden å forstå at når Arbeiderpartiet og opposisjonen i bystyret ønsker mer penger til Osloskolen er det fordi vi mener at mer til skolene gir mer og bedre læring. Det gir rom for flere lærere, mer tilpasset opplæring, flere bøker i skolebibliotekene, bedre rådgivning, bedre vedlikeholdte skoler og at alt dette har sammenheng med hvilke type læring elevene får.

Tydeligvis gikk det byråden også hus forbi at Arbeiderpartiet fremmet en rekke forslag for å øke lærlingplasser i Oslokommune. Men det kan virke som at byråden ikke ser sammenhengen mellom antall læreplasser og læringstilbudet, hvis vi skal tolke hans bombastiske utsagn rett. I 2004 la byråd Ødegaard ned lærlingetaten og overførte ansvaret for lærlingene til bydelene. Bydeler som allerede slet med økonomien kunne ikke ta på seg ytterligere kostnader og byrådet sørget dermed for at lærlingene ikke fikk den nødvendige læringen de har krav på i læreperioden. Mange måtte (og må fortsatt) ta til takke med siste år på skole og dermed et langt dårligere opplæringstilbud enn om de var i lære hos en bedrift. Litt i seneste laget så byrådet også problemene dette medførte og fremmet senere noen forslag for å øke antall læreplasser i kommunen.

Det er med andre ord å fare med løgn å påstå at Arbeiderpartiet og opposisjonen ikke har vært opptatt av læring i skolen. Snarere tvert i mot. Vi har bare ulik forståelse av hva læring er. Mens byråden tror at testing og karaktersetting er læring i seg selv, mener vi for eksempel at en viktigere innsatsfaktor er mange nok og gode nok lærere i Osloskolen.