Nyttårsaften er avlyst.

Å våkne opp etter første natt hjemme på lørdag til nyheter om krig i Gaza, og opp mot 200 drepte palestinere i de første angrepene, var ingen god følelse. Nå ville krigen fortsatt vært på god avstand fra meg, men de spontane reaksjonene i Ramallah på lørdag er noe jeg gjerne skulle ha vært en del av - holdt på å si heller det enn å bli dynket i tåregass bak slottsplassen fordi norsk politi endelig fant en unnskyldning til å få brukt noe av tåregassen sin.

Nå, 5 dager ut i Israels angrep - Israels massakre - på Gaza, er det internasjonale samfunnet fortsatt ikke i stand til å stanse det. Det er skammelig. Det er ofte slik at verden ikke klarer å stanse massakre og ugjernigheter. I områder som Burma, DRC, Nigeria, Zimbabwe og sikkert mange fler har verdenssamfunnet tydelig vist mangel på politisk vilje og makt, så hvorfor er massakren mot palestinere så veldig annerledes?

For det første fordi staten Israel eksisterer takket være sterk europeisk og vestlig støtte, og hva den staten gjør rundt seg bør være av interesse for de statene som har ansvaret for at den eksisterer. Videre er aggressatoren og okkupaten en av våre nærmeste allierte i Midtøsten. Israel, som Norge har stått ved siden av i tykt og tynt, er i dag ansvarlig for å massakrere palestinere, slik den var i Libanon i 1982. Da som passive tilskuere, denne gangen som aktive bødler.

For det andre, og det viktigste: I de andre tilfellene av massakre og ugjernigheter finner man sjeldent politiske ledere som ser ned og mumler fram sine protester, slik Aps fylkesordfører Tore O. Sandvik så korrekt kritiserer Norge for å gjøre i dette tilfelle! Vanligvis sier regjeringene i fra om hva de forventer at aggressatoren skal gjøre, og de tar i bruk alle midler de har til rådighet for å få det til.

Men ikke i tilfelle Israel. Noen stater er likere enn andre. Bare tanken på f.eks. et europeisk kultur- og idrettsboikott som Fredrik Mellem og mange andre snakker om er helt umulig, selv om man vet at det vil være den mest effektive måten å stanse apartheidstaten Israel på.

Det er trist å se hvordan det internasjonale samfunnet og også den norske regjeringen er i stand til å skylde på Hamas for denne krigen. Framfor å få Israel - okkupanten de siste 40 år - til å stanse bombingen og massakren, legger man all skyld på de kinaputtene Hamas skyter inn til Israel. Det var ikke annet å forvente fra USA, men jeg, og jeg antar de fleste palestinere, forventet noe annet av sin egen leder Mahmoud Abbas, som ser ut til å være mer opptatt av maktspill enn å kreve stans i bombingen.

Hamas brøt fredsavatalen hevdes det, og har mer eller mindre blitt en etablert sannhet. Glemt er det fengslet palestinerne har levd under de siste 18 månedene (inkl. de seks fredsavtalen eksisterte), med kontinuerlig forverring av situasjonen. Ordet forverret mistet sin verdi, da det ikke var mulig å beskrive hvordan en desperat humanitær situasjon blir når man i tillegg stenger all grenser og nekter innførsel av livsnødvendig humanitær utstyr og varer som bensin og mat. Glemt er de drapene Israels militæret utførte i Gaza i hele sommer og høst under fredsavtalen. Det var knapt noen raketter som ble skutt mot Israel i oktober inntil Hamas ikke lenger kunne sitte og se Israelske soldater angripe og drepe palestinere i tillegg til blokkaden. Et samfunn i en situasjon definert som desperat av alle humanitære organiasjosjoner, er etter alle vestlige regjeringers mening skyld i at de nå blir bombet sønder og sammen av englene i Israel.

Det er trist å se at det eneste norske regjeringen er i stand til å si og gjøre er å kreve stans i angrpene og at partene skal returnere tilbake til fredsavtalen. Hva for et liv er det Raymond Johansen ønsker at palestinerne i Gaza skal returnere til?

Palestinerne trenger ikke lovnader om milliarder i nødhjelp for å bygge opp igjen en infrastruktur Israel kan bombe sønder og sammen igjen om 5-10 års tid, men de trenger sikkerhet. Langt mer enn innbyggerne i Sderot og Ashkelon, som nå har blitt evakuert fra sine hjem i busser, er det borgerne i hele Gazastripen som trenger verdenssamfunnets beskyttelse. De fortjener et liv uten bomber, uten okkupasjon, med åpne grenser og med innførsel av varer og tjenester som er helt nødvendig for et normalt liv.

Kjære J. Støre og R. Johansen: Kall en spade for en spade. Krev stans i Israels bombing av Gaza og drap av uskyldige mennesker. Krev stans i den okkupasjonspolitikken Israel gjennomfører.

Godt nytt år!