Militant sekularisme

Det er ikke bare i USA en ikke ønsker å bli for nært knyttet til islam (eller muslimer) av sine politiske motstandere. Barack Obama har brukt mye av sin dyrebare tid i mediene for å bedyre sin kristenhet, og holdt på å si; avstand til islam. Det siste har vel ikke skjedd, men det er ikke langt unna det som nå er i ferd med å skje i Tyrkia.

En grunnlovsdomstol skal i løpet av noen uker avgjøre hvorvidt dagens regjeringsparti – Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) – er et religiøst parti og dermed i strid med Tyrkias sekulære grunnlov. Som kjent dannet Mustafa Kemal Atatürk Tyrkia i 1923 i det gamle Osmanske rikets kjerneområde. Men Atatürk gjorde noen radikale endringer i forhold til sine forgjengere. Han erstattet det arabiske skriftspråket med det latinske og han slo fast i den nye grunnloven at Tyrkia var en sekulær stat, med militæret som voktere av denne sekulariteten. Denne oppgaven har militæret tatt svært alvorlig, og har ved en rekke anledninger intervenert i Tyrkias politiske liv. Da kan man snakke om den sekulære ekstremismen da...

Det stemmer at partiet politisk stammer i fra et tidligere religiøst parti, men det utslagsgivende for anklagen har vært at AKP nylig gjorde et forsøk på å tillate bruk av hijab ved tyrkiske skoler/universitet. Altså, oppheve forbudet mot hijab (innføre friheten, om du vil), og ikke påby det. Dette blir av mange i Tyrkia sett på som en islamistisk handling og dermed i strid med grunnloven. Konsekvensen (for AKP) av en negativ kjennelse fra grunnlovsdomstolen kan være at et parti med rundt 40 % oppslutning vil bli forbudt, hele regjeringen til statsminister Recep Tayyip Erdogan vil måtte gå av og rundt 70 andre politikere vil måtte oppgi sine posisjoner.

Er det ikke utrolig?

Det er ikke første gangen AKP og statsminister Erdogan blir beskyldt for å være representant for en religiøs (muslimsk) agenda. Under valgkampen i fjor sommer vakte det stor oppmerksomhet at hans kone opptrådte offentlig med hijab. Landet var på randen av militærkupp fordi det alltid lojale militæret ser på det som sin forbannede plikt å befri landet fra den slags ufinheter. I USA blir muslim beskyldningene mot Obama ansett som det største hinderet i hans vei mot det hvite hus. Som en kamerat sa til meg, det er bare å gjenta Barack Hussein Obama mange nok ganger, så har John McCain seieren.

Statsminister Erdogan har rett i at en og en halv milliard muslimer følger med og er opptatt av hva som skjer i Tyrkia. Det vil ikke være første gang at et muslimsk parti blir forbudt eller at en lovlig og demokratisk valgt muslimsk (eller islamistisk om du vil) regjering blir avsatt med tvilsomme midler, enten i Tyrkia eller andre steder av verden. Det vil bety et ytterligere slag mot de moderate muslimske kreftene som kjemper for demokratiske prinsipper i mange land, og gi mer ammunisjon til de som forfekter en mer ekstremistisk agenda. Hva amerikanske muslimer tenker om de stadige dementiene til Obama kan man bare lure på.

At det skal bli en uting at folk fremviser sin overbevisning, sin tro, offentlig med stolthet eller at man blir beskyldt for å være agent for en fremmed makt og ansett som et virus som vil spise samfunnet innenfra fordi man kanskje er muslim eller har muslimske røtter har jeg liten forståelse for i såkalte pluralistiske demokratiske samfunn.