Tiggersta(n)den.

Tiggersta(n)den har vært sterkt i fokus de siste ukene. Det begynte vel med Håkon Lies krasse uttalelse om å bli kvitt de utenlandske tiggerne i forrige uke, så har det gått slag i slag etter det. Selv jeg fikk mine cm. i mediene, men ble vel mer eller mindre overkjørt av Rune G. og Jan Bøhler i Dagsavisen dagen etter som nærmest var enige med Haakon Lie. Nå skal jeg veie mine ord med omhu. Man snakker for det første ikke mot Håkon Lie, men når både Rune G. og Jan B. er ute med det samme budskapet, skal jeg være forsiktig, men jeg er uenig i deres tilnærming.

Grunnen til at man ønsker de utenlandske tiggerne bort er at disse anses som såkalte profesjonelle tiggere. De gjør det på heltid, for å si det sånn. Og det har man problemer med. Selvfølgelig bør man forsøke å komme i dialog med dem og hjelpe dem på andre måter så langt det lar seg gjøre, slik Jan Bøhler foreslår, men den insinuasjon jeg hører er at mens de norske tiggerne tigger pga. nød og elendighet, så tigger de utenlandske tiggere (og det er vel rom-folket vi snakker om) fordi de mer eller mindre har lyst. Jeg er ikke så sikker på om jeg godtar det sånn umiddelbart. Jeg har mer tro på det Forsker Ada Engebrigtsen ved NOVA sier: – De er rett og slett fattigfolk som sårt trenger penger. Da tror jeg ikke, som jeg sa til Dagbladet, at et forbud er veien å gå. De skjebnene, norske eller utenlandske, vil ikke bare forsvinne.

Jeg misliker sterkt den distinksjonen som gjøres mellom norske og utenlandske tiggere selv om jeg også ser forskjellen, men til syvende og sist tigger de fleste fordi de må. Det har irritert meg lenge at mange av tiggerne sitter med "jeg er en norsk uteligger"-skilt foran seg når de tigger. Som om det skulle utgjøre en forskjell? Faktisk er det en grunn til ikke å gi dem penger, de har tross alt en velferdsstat til å ta vare på seg. Det har sjeldent de utenlandske tiggerne. At bladet =Oslo heller ikke har vært tilgjengelig for de utenlandske tiggerne gir jo disse ingen annen mulighet. Dette bør =Oslo klare å finne en løsning på slik dem f.eks. har i Storbritannia med bladet The big Issue.

Argumentasjonen videre er ofte at de utenlandske tiggerne er innpåslitne, frekke og til og med aggressive. Det kan selvsagt ikke være slik at eldre mennesker engster seg, eller unngår bestemte deler av byen pga. de innpåslitne tiggerne. Kan ikke være uenig i det. (Selv om min umiddelbare reaksjon var at man ikke bør la de eldre styre for mye heller, herregud, de er jo redde bare de ser meg på gata. Forby meg også, kanskje?). Men hvor stort er egentlig dette problemet? For å finne ut av dimensjonene valgte jeg å gå fra min jobb i Hausmannsgt, gjennom Youngstorget, forbi Eldorado, tvers gjennom Stortorvet og ned Karl Johans gt. til Nationaltheatret. Dette har jeg gjort i noen dager nå. Og jaggu er det et helvete. Der står dem. Har deg i øyesyn lenge før du er i nærheten, de er flere selvfølgelig, og par av dem følger deg med blikket til du kommer innen deres angrepsradius før de kaster seg over deg med sine bedende blikk, mens andre forbipasserende blir de andres ofre. Det handler om å være målrettet og ta bestemte skritt forbi, ellers kan du aldri vite hva de finner på. Frekke er de også. I det du passerer dem kan man tydelig høre spyttklysene forlate deres lepper og en mumling som neppe er et ønske om et langt og godt liv.

Det gikk nøyaktig to dager før jeg ikke orket mer av de svenskene og andre som sto oppmarsjert bortover Torggt., Karl Johan og på Nationaltheatret for å selge meg lugubre kredittkort, Omega 3 eller telefonkort med de merkeligste navn. For ikke å glemme alle som skulle ha meg til å melde meg inn i en eller annen organisasjon (selv om de kommer innunder en annen kategori). Er det noen jeg ønsker meg vekk, er det disse selgerne! Organiserte er de også. Jeg har selv sett dem notere ned både navn og adresse for å plage sine bytter i mange måneder framover.

Når det gjelder de utenlandske tiggerne, så var de der de, men om de plaget meg? På langt nær så mye som gateselgerne. Jeg tror dessuten ikke vi har vondt av å bli minnet på at livet ikke er likt for alle, så får man selv velge om man vil gi eller ikke.