Hvor stammer du i fra?

Et spørsmål jeg – og jeg antar andre med lik hudfarge som meg – stadig blir stilt er hvor vi kommer i fra. Ordlyden ”stammer i fra” gir meg en ekkel fornemmelse av å ha noe neandertalsk over meg, men avhengig av hvem som spør, er det vel ikke ment så vondt som det kanskje kan høres ut.

Selv om jeg irriterer meg over spørsmålet hver gang, har spørsmålet også sine positive sider. Reaksjonene og usikkerheten som brer seg over ansiktene til spørsmålsstillerene når svaret de blir møtt med er ”Jeg er norsk” er i seg selv god nok grunn til å svare på det spørsmålet hele tiden. Eller når jeg svarer med å synge Lillebjørn Nilsens første strofe i Gategutt: ”Jeg kom til verden i en murstensgård og ble en gategutt” er det en fryd å se på den gapende munnen og de store øynene.

Etter 27 år i Oslo er det dritt å svare på det spørsmålet hele tiden, men det er et maktmiddel jeg har. Den usikkerheten som kommer til syne er godt å ha med seg videre i samtalen, og dessuten er Lillebjørn Nilsens viser et godt sjekketriks.

For sikkerhetsskyld; Jeg er norsk. Født og oppvokst på Kiellandsplass!