Det er full krig om hijab i politiet, og de fleste har funnet veien til hver sin skyttergrav. Det er for den ene parten brudd på religionsfriheten og for den andre brudd på politiets nøytralitet. Nå er det ikke lett å tilføre debatten nye momenter, da den har rast i mediene en god stund med både gode og mindre gode innlegg, men det er ingen tvil om at det er mange prinsipper som står mot hverandre, og begge sider har gode argumenter.
Politiets verdinøytralitet blir problematisert av Ingvill Thorson Plesner, forsker ved senter for menneskerettigheter i Dagsavisen i dag, og jeg synes hun skriver mye fornuftig. Politiet skal representere staten, og staten er ikke verdinøytral. Staten står for verdier som likhet for loven, likebehandling og menneskerettigheter. Det er disse verdiene som forplikter politiet og jeg kan vanskelig se hvordan et tøystykke (for å låne uttrykket til Usman Rana) skal hindre noen til å representere dem.
Rune Gerhardsen nærmest harselerer med ønske om å bære hijab i politiet på Sosialdemokratiet.no i dag, og skriver at det er en grunn til at det heter uniform og ikke multiform. Mulig det, men det er også en grunn til at Norge har en målsetting om å være mer enn unikulturelle, og da er kanskje multiform noe å vurdere? Hva er viktigst, Rune, at politiet reflekterer det samfunnet den skal jobbe i og at den representerer felles verdier, eller at de har like klær?
En typisk misforståelse i debatten har vært hvorvidt hijab er et muslimsk symbol eller ikke. ”Muslimer har ikke tradisjoner eller symboler som er mer verdt å ta vare på enn andre religioner, uttalte Elisabeth Aspaker (H). Akkurat det har hun rett i. Saken hadde stilt seg annerledes om det hadde foreligget et ønske om å gå med en måne rundt halsen. Månen er et symbol. Hijab er, om man liker det eller ikke, en religiøs plikt for muslimske, hvis man skal forholde seg til teorien. At Vesten, eller vi, kun ser den som et politisk symbol etter 11. september er egentlig vårt problem, og ikke de kvinners som ønsker å leve etter sin tro. Dermed faller de humoristiske forslagene som har florert i debatten. Å bære samelue, finlandshette eller supportercaps er meg bekjent ingen religiøs plikt.
Derimot ser jeg ingenting i veien for at norsk politi bærer kippa eller turban.
Debatten har for meg (nok en gang) avslørt den norske frykten for annerledeshet. Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund begynte debatten med å uttale at ”fram til nå var ren”, og får på en måte fram hvor dypt skrekken ligger for noe som både ser og høres annerledes ut. At man (om ikke han) i debatten har stilt spørsmålstegn ved lojaliteten og integriteten til kvinner som bærer hijab gir det hele en stygg bismak. Jeg undres hvilket syn kritikerne har overfor kvinner med hijab ved andre arbeidsplasser.
Framfor å se på det som unisont positivt at den norske stat kan bli representert av ulike religioner med hvert sitt særpreg gjør man det til et stort problem. Igjen viser det at det er enklere å snakke om et nytt ”vi” enn å implementere det.
Politikvinnen, Sugharan Khan, for øvrig en gammel bekjent av meg fra arbeidet i Pakistansk Studentersamfunn har etter mitt syn tatt et merkelig standpunkt. I alle år har hun jobbet aktivt for å rekruttere minoritetsungdom til politiet, men når det foreligger et forslag på bordet som vil gjøre rekrutteringsarbeidet – hennes arbeid – enklere, er hun kritisk. Hvordan det vil ødelegge for henne, og andre muslimske jenter (hvis det er flere) skjønner jeg ikke. Men, hun er ikke kategorisk i mot forslaget, hun mener bare det er for tidlig og at man bør vente litt.
Jeg ser ingen grunn til det.
Arbeidsledighet
for 8 år siden
5 kommentarer:
Måtte selvsagt lese denne da jeg kom hjem. Jeg er som sagt langt på vei enig med deg.
For en flott blogg! Har lest gjennom innleggene dine, og det er en fryd og glede å se så opplyste og begavede mennesker iblant oss. Jeg abonnerer fra o med i dag. Keep up the good work!
Michelle
Takk for hyggelige ord og tilbakemelding, Michelle.. :)
Hei Kamil,
Når denne debatten først begynte så diskuterte jeg dette med min kone, min intielle holdning var, hvorfor ikke? Vinningen av å ha hijabkledde politikvinner må jo være større en prinsippet om politiets verdinøytralitet. Hørtes jo greit ut det. Men jo mer jeg har tenkt på dette, jo mer har jeg blitt overbevist om det motsatte. Det er kanksje ikke så greit og så enkelt.
Jeg synes det er synd at denne debatten har skapt så dype skyttergraver, hvor argumentene tenderer mot det usaklige og tåpelige. For meg så er i utgangspunktet spørsmålstillingen; "Skal religiøse symboler være tillatt som en del av politiuniformen?" Om det så er en turban eller hijiab, det er ett og det samme. Hvorfor debatten nå har blitt det rene katteslagsmålet mellom muslimske og alle andre feminister er tragisk.
Så slik tenker jeg;
Hvorfor så mye bråk?
Jeg er hellig overbevist om at denne debatten har blitt så emosjonell og latent fordi den omhandler et religøst plagg pålagt av koranen på kvinner. Ingen bra forutsetning i en slik debatt. Det er ingen hemmelighet at Islam og muslimer er to ord som assosieres med det negative i den vestilge verden, særlig i Norge hvor den største "ikke vestlige" minoriteten er personer med muslimsk bakgrunn blir "oss mot dem" tankegangen veldig gjeldende. Kan ellers ikke forstå hvorfor argumenter som "det blir ikke brukt der, hvorfor skal det bli brukt her" eller "hvor mye skal dere kreve av oss" eller "gå tilbake hvis dere ikke liker det" osv dukker opp. Personlig tror jeg ikke det hadde blitt så mye oppstyr hvis det for eksempel hadde vært snakk om sikhenes turban(ikke islam og ikke kvinne)
Så hvorfor jeg mener det ikke er greit?
Takk for at du først avklarer at hijab er en religiøs plikt for muslimske kvinner. For meg så blir det da viktig å forstå hensikten bak dette påbudet, uansett hvordan man vender og vrir på det, så er vel meningen at kvinnen skal være mest mulig tildekket slik at hun ikke vekker djevelske følelser hos menn (vet at det også finnes muslimer som mener at hijab ikke nevnes i koranen men kun tildekning av former og kjønn). Men jeg antar at den første forklaringen ligger til grunn, der kvinner av religiøs overbevisning ønsker å bære dette.
Når det ligger en slik logikk bak et påbud klarer jeg ikke å overbevise meg selv om at dette blir riktig. Som mann så får det meg til å føle meg svak, hvis det er kvinnens former som gjør at jeg og hun kan begå synd, bør ikke jeg heller gå med skylapper da? Allah har jo skapt henne med de formene hun har, og alt det allah har skap er perfekt, det er jo mannens sinn som djevelen besitter, så hvorfor ikke legge påbudet på mannen?
Så antar jeg at hvis man legger denne tolkningen bak hijaben så er det også veldig mange andre aspekter som reguleres av Islam hva gjelder kvinner og menn. Ettersom hijaben tildekker og lager et skille er del vel slik at Islam mener at dette skille bør gjelde i alle arenaer og former. hvilke andre aspekter må da reguleres i en jobb hos for eksempel politiet. Er det slik at svømming med menn i opptaksprøven er uaktuelt?(har ikke noe i mot full tildekning, men en våtdrakt har en tendens til å fortelle mer om en kropp en det man ønsker å skjule), hva med nærkampskontakt?(man blir både tatt på og kommer i uheldige stillinger under treningsøkten), dette er to eksempler man sikkert finner veldig enkle svar på men her ligger det mange usette momenter og problemstillinger
Heller ser jeg ikke at en kvinnes hår og nakke vil vekke mine djevelske følelser hvis alt det andre er "vestlig bekledd", altså om du har på deg hijab til jobb, og etter jobb men alt mellom det går i en uniform så ser jeg ikke at de syndige følelsene kommer frem. Hvem skulle de komme frem hos, politet eller skurkene?
Selv tror jeg at mange muslimske kvinner bruker hijab som et kulturelt plagg fremfor et religiøst. Jeg mener, idag finnes det egne motehus som lager motehijab, smykker, klær og sminke som passer deretter. Hvorfor skal det være behov for å se fin ut i hijab når heller poenget er å tildekke og ikke vekke følelser. Selv opplever jeg(og smiler litt til meg selv) når jeg ser unge muslimske kvinner i boots, tettsittende bukser, sminke, ( og alt annet som skal til for at jeg synes de er vakre) men med en hijab på hodet. At man med dette utgangspunktet ikke kan være hijabfri i politiets uniform er for meg også ganske dobbeltmoralistisk.
hmmm, jeg er vel ikke bare imot hijab i politiet, med et religiøs påbud og en relgiøs kontekst så er jeg imot hijab i alle kontekster. Om et nei til hijab i politet betyr et nei til sikhenes, jødenes og alle andre religioners hodeplagg så for det være så.
vi får ta det videre over en PAP kveld
Samir
Hei,
Samir har sagt mye av det jeg ville si, og det på en svært velformulert måte. Jeg er kvinne, norsk adoptert fra Korea, frisinnet, heller tilbaketrukket i politikken, feminist uten hår under armene, ateist og livsnyter. Jeg jobber på en skole der flere unge jenter bruker hijab, og jeg har bodd i Frankrike der de har innført forbud mot religiøse tegn på skolen. Jeg tror man må skille mellom åpenhet for fremmede kulturer og grunnleggende verdier i et samfunn. I Norge er vi stolte av hvor langt likestillingen mellom menn og kvinner er kommet. Det er imidlertid i loven alt er perfekt, ettersom den dagligdagse kjønnsdiskrimineringen fortsetter. Så jeg sier ikke at norske menn er fri fra alle former for sjåvinisme (sier heller ikke at kvinner i kraft av å være kvinner er perfekte). Problemet mitt blir spørsmålet om hvorfor kvinner skal skjule håret i det hele tatt. I debatten om Hijab i politiet, har det blitt lagt stor vekt på den religiøse begrunnelsen. "Allah sier det, derfor gjør man det". Trenger man da ikke sette spørsmålstegn ved det? Det det sier i praksis er vel at kvinner skal tilpasse seg mannens behov, med andre ord at hun er underlegen? Jeg lurer også på om det vil si at de muslimske menn i Norge som mener at kvinner skal bære hijab, ser på de kvinnene som går uten som seksuelle objekter. Blir de dermed konstant fristet i butikken, på trikken, på jobb? Jeg tror egentlig ikke det, men nettopp derfor synes jeg i min dristighet at man kanskje kan tåle å se en kvinnes hår uten å ville jumpe henne. Det er flott om muslimske jenter blir mer synlige i samfunnet. Som lærer har jeg opplevd at mange av de muslimske jentene er ekstra samvittighetsfulle og dyktige på skolen. De vil noe, de tenker. Jeg klarer ikke helt se hvorfor de velger å bære et plagg som skjuler håret for mannens skyld, men dette er noe jeg ikke har rett til å kritisere dem for. Jeg undres dog ofte på hva de egentlig føler om det. Den dagen de får kjæreste, kan de da ikke vise seg frem uten? Hva tenker de da de ser sine venninder med ny frisyre? Tenåringsjenter snakker om hår (!), hva tenker de da? Mange av de med hijab sminker seg, så man vet jo de er opptatt av utseende og det å ville være fine. Å godta hijab i politiet ville ikke være å vise seg åpne for et flott element i en fremmed kultur; det ville være å si at det hijaben representerer er greit, altså at det er greit at kvinners likeverd skal ta noen skritt tilbake i utvikling. Derfor er jeg mot at kvinner skal bære hijab. Takk for meg.
Legg inn en kommentar