Første morgen..

.. er alt nytt. Godt pakket under dyna, ligger jeg i senga og pønsker ut hva de første ordene her skal bli.

Ambisjonene er høye. Det skal handle om politikk og mye mye mer, men første morgen er det meste nytt. De politiske betraktningene må vente inntil videre, og de første ordene blir av mindre betydning. Om været f.eks? Været som - sannsynligvis på grunn av de klimatiske endringene - har begynt å bli meget behagelig allerede i mars/april. Det er som regel veldig enkelt å både snakke og skrive om været. Det er så lett begripelig. Alt kan sies og ingenting blir feil. Men denne vinteren - og kanskje hele det siste halvåret - har alt vært galt med været.

Den store klimabobla sprakk i vinter. Nå er selv mannen på gata blitt opptatt av klimaet og miljøet. Typisk nok var det først når Ola og Kari Nordmann ikke kunne ta på seg skiene utenfor stuedøra at de skjønte noe var galt. Kan hende det var Al Gore`s film som endret det hele, men jeg tror fortsatt på teorien om skiene. Selv Tsunamien klarte ikke å vekke oljesmurte nordmenn fra dvalen så raskt som den manglende snøen gjorde.
Fra spøk til alvor. FNs klimapanel kom med sin rapport, der forskere fra hele verden slo med 90% sikkerhet fast at klimaendringene var menneskeskapt og ville eskalere. Det sjokkerte mange. Særlig FrP, som i alle år mer eller mindre nektet å godta det enkle faktum jeg husker vi lærte allerede på barneskolen; CO2 er ikke vår venn, samtidig som vi produserer haugevis av det.

For å endre på denne utviklingen trengs det handling. Fra den enkelte borger, men også fra næringslivet, selvsagt politikere i de enkelte land. Visstnok står Norge for 0.2% av verdens samlede utslipp av drivhusgasser. Mange bruker det som et argument for å la være å redusere utslippene her, og heller fokusere på kvotekjøp i land hvor utslippene er høyere. I en kommentar i Utrop (Utrop.no) 24. mars i år kommenterer Nina Dessau dette tallet og viser hvor lite konstruktivt et slikt argument er. Jeg er selvsagt helt enig. Det må gjøres begge deler. Jeg - som står for en superpromille av utslippene - kan ikke bare messe til andre om å ta ansvar, men faktisk gjøre noe selv for at mine ord skal ha en effekt. Slik tror jeg det internasjonale samfunnet også fungerer.

Men i tillegg til å redusere drivhusgassene i dag må vi hele tiden strebe etter å finne alternative energikilder. Det må brukes tid og ressurser på dette for at det skal lykkes. I 2006 offentliggjorde Kunnskapsdepartementet tildelingen av 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Fire av disse sentrene ble tildelt prosjekter innen petroleumsforskning, uten at det ble opprettet et eneste senter som skulle forske på miljøvennlig energi, til tross for at det var flere søknader (Klassekampen 3. august 06). Det var tre søknader innen bl.a. solenergi og vindkraft, men alle ble avslått. I siste periode har Forskningsrådets program for maksimal utnyttelse av olje- og gassresursene (Petromaks) opplevd en vekst på 184 prosent. I samme periode har Forskningsrådets program for ren energi, ”Renergi”, hatt en vekst på knappe 2,5 prosent.

Det blir ikke månelanding av slikt. Norge må bruke sin enorme rikdom til bl.a. til forskning på rene energikilder og CO2 rensning, så kan hende vi opplever månelanding i min levealder?