Jeg traff en nazist i helgen. En vassekte nazist. Han var jævlig hyggelig. Ålright å prate med, men han var nazi. Det var det han kalte seg selv. En nazi. Han ønsket meg vekk fra norge. Han ville bevare rasen sin ren. Han ønsket alle nye nordmenn - ca. 8 % av Norges befolkning - som ikke kjenner noe annet land enn Norge som sitt hjemland, tilbake til hvorsomhelst! Det var hans mening. Han har selvsagt rett til å mene det, og så lenge han er i stand til å prate om det og ikke ty til vold er det vel greit? Eller?
Selvsagt blir jeg lei meg. Det får meg til å tenke og reflektere. Norge er ikke mitt fedreland i ordets rette betydning, men det er mitt hjem. Det har alltid vært det. Men jeg lurer på om det alltid vil forbli det?
Arbeidsledighet
for 8 år siden
1 kommentar:
Jeg bodde noen år i Salzburg i Østerrike. Der ble jeg kjent med en gammel mann på puben som alle advarte meg mot. Vi fikk i utgangspunktet kontakt pga. felles interesse for båt, men det viste seg etterhvert at mannen var en gammel erke-nazist som nektet å ta avstand fra det tredje rikets herjinger og massedrap på jøder, sigøynere og andre "undermennesker".
Siden min far satt i nazistenes fangenskap og fikk smake ondskapen som 17-åring, ble det hele en tanke anspent.
Men etterhvert som jeg kom litt under huden på mannen, skjønte jeg at han hadde tviholdt mere og mere på den grusomme ideologien, nærmest som et slags forsvarsverk mot forrakten og fordømmelsen han alltid ble møtt med i samfunnet. Jeg var i følge den gamle mannen, den første ikke-nazien han noen ganger hadde kunnet prate normalt med, og han innrømmet etterhvert at han egentlig var klar over at nazisme er fullstendig galskap. Han ba også om unnskyldning for invasjonen av Norge og lidelsene det blant annet hadde påført familien min.
Hvis han ennå lever så håper jeg at han holder fast på den erkjennelsen, og at han har funnet seg et nytt miljø.
Møtet med denne mannen fikk meg til å innse at åpenhet, respekt og konstruktiv dialog er helt nødvendig selv ovenfor de værste fundamentalistene man kan tenke seg, i hvertfall hvis man har et oppriktig ønske om at de skal moderere seg og bevege seg i "vår" retning. Det er mange ekstreme gærninger som drar fra andre siden, og da er det ikke lurt at vi dytter folk i deres retning.
Ble litt langt dette!
Men lykke til med livet og det du holder på med, kjære landsmann!
Legg inn en kommentar