Trenger Oslo et eget innvandrerparti?

Et nytt parti er stiftet. Det nye Innvandrerpartiet (Ip) har sågar levert liste i Oslo til høstens kommunevalg. Deres ønske er å fylle det politiske tomrommet de mener de etablerte partiene ikke fyller, nemlig innvandrings- og integreringspolitikk. Nå har Oslo bystyre lite med innvandringspolitikken å gjøre, men i integreringspolitikken har Oslo bystyre et tydelig ansvar, og gir dem i så måte livets rett. Partileder Mohan Singh Varma har argumentert kraftig i mediene med at de etablerte partiene i for liten grad er opptatt av innvandrernes interesser og bare deres stemmer ved valg. En påstand (myte!) jeg forkaster på det sterkeste, men det er lett å tro at Varma vet hva han snakker om når vi vet om hans politiske fartstid som tidligere tillitsvalgt i Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet (Nettavisen 13. mars 2007).

Nå er det å skjære alle disse partienes integreringspolitikk over en kam i seg selv en bragd, og gjør det fristende å spørre seg hva slags integreringspolitisk syn Varma selv representerer, når ingen av de nevnte partiene innfridde hans forventninger. Foreløpig er deres eneste kjente argument at de er lei av de andre partienes prioriteringer og at deres parti nå vil ”ordne opp”.

Jeg har ingen vanskeligheter med å se tanken bak dannelsen av partiet. Alle de etablerte partiene startet en gang som partier for spesielle interesser i samfunnet og i det lys virker det logisk å danne et eget parti som kjemper for innvandrernes interesser. Politiske partier som representerer særinteresser er heller ikke et ukjent fenomen i Oslopolitikken. Pensjonistpartiet er et eksempel på et slikt parti, men det er partier uten særlig stor oppslutning ved valg, og på den måten kan Ip som er stiftet med økt makt for gruppen i sikte virke mot sin hensikt. Jeg er uansett av den oppfatning at dette er feil vei å gå, og en uønsket utvikling. La meg utdype dette litt nærmere.

Et slikt parti bidrar til å sementere det parallellsamfunnet vi delvis kan skimte konturene av allerede i dag. Det er et feil signal å sende til storsamfunnet og feil strategi for økt makt og innflytelse. Riktignok er jeg for at innvandrere i byen og landet for øvrig skal få sin del av makten i samfunnet – og den må det kjempes for – men den rette veien er å gå gjennom de etablerte partiene. På den måten får man fremhevet at også innvandrere ønsker å være inkludert i storsamfunnet og kan dermed stille de etablerte partiene tydeligere til ansvar.

For det andre er jeg skeptisk til slike ”vi er lei av” partier. Et slikt parti fremmer etter mitt syn kun egoistiske interesser – det være seg egen lommebok eller egen familie – uten særlig hensyn til samfunnet som helhet. Det holder med FrP, og vi trenger ikke mer av det. Jeg håper inderlig at byens borgere ikke lar seg bli revet med av noen tomme løfter om å ”ordne opp” i de etablerte partienes integrerings- og innvandringspolitikk, og lar partiet dø en stille død allerede til høsten.

Når det er sagt er jeg – som nevnt - fullstendig uenig i Varma i at de etablerte partiene ikke er opptatt av innvandrernes interesser og de problemstillinger som angår den fargerike delen av befolkningen. Jeg vet ikke hvilket bystyret Varma satt i, men det går knapt ett møte i dagens bystyre hvor det ikke stilles et relevant spørsmål angående innvandrerbefolkningens interesser. Det interessante er at flertallet av de spørsmålene ikke kommer fra de såkalte innvandrerrepresentantene som er i bystyret i dag (meg inkludert), men andre representanter som Trond Jensrud (Ap), Kari Pahle (SV) eller Erling Folkvord (RV). For sikkerhetsskyld, de såkalte innvandrerrepresentantene (fra de nevnte partier) er flinke til å følge opp i mange saker, men jeg har lyst å rose de nevnte representantene for deres innsats for den flerkultrulle byen.

Jeg mener det også er galt av Varma å tro at innvandrere i Oslo kun er interessert i innvandrings/ og integreringsspørsmål. Selvsagt betyr disse spørsmålene mye, og mange vil stemme ut i fra hvilket parti de mener har den beste integreringspolitikken, men jeg håper og tror at også innvandrerne i byen er opptatt av bussen, trikken og banen. Av Oslos skoler, barnehager og SFO. Av Oslos mangfoldige kulturliv og idrettsmuligheter osv. Det kan absolutt argumenteres for at alle områder har et ”innvandrerperspektiv”, men det er som nevnt å fare med løgn å påstå at de etablerte partiene ikke er opptatt av det perspektivet. Jeg tror og håper at innvandrere i byen anser seg som innbyggere og borgere i byen, og ikke innvandrere som trenger å kjempe egne kamper gjennom et eget parti. Jeg tror dessuten at en gjennomgang av partiprogrammene til partiene på venstresiden vil avsløre at de til sammen dekker de fleste områder Ip eventuelt står for.

Tiden er inne for å skifte ut FrP og Høyre byrådet. Det er en skam for hovedstaden å ha en varaordfører som rynker på nesen hver gang han tenker på nesten 25 % av byens befolkning. Han blir vi kvitt kun – og jeg presiserer kun – ved å stemme rødt i Oslo til høsten.