Jeg = en snik?

Like sikkert som valget og valgkampen kommer Den Store innvandrings- og integreringsdebatten annethvert år. I og for seg ingenting galt i det. Det er, og vil være, blant de største utfordringene vi som et samfunn vil ha med å gjøre i god stund framover, sånn ved siden av klimautfordringene og generelt fred i verden, selv om Per Willy Amundsen vil overbevise oss om at problemstillingen de har tatt opp er langt viktigere enn det de kaller ”såkalte” klimaendringer. Det er vel og viktig at vi snakker sammen om hvordan vi skal leve med hverandre, men klimaendringene kan til syvende og sist avgjøre om vi i det hele tatt lever, så jeg vet ikke helt.

Det problematiske med disse innvandrings- og integreringsdebattene er hvordan disse hele tiden reises på fryktelige premisser, gjerne med FrP i førersetet. Ikke dermed sagt at regjeringspartiene, eller sentrumspartiene for den saks skyld, ikke ønsker debatten, men de velger en fremgangsmåte som sjeldent finner veien til førstesidene.

Noen vil hevde at den tilnærmingen er langt mer fornuftig – hvis målet er løsningen.

Mange har lurt på hvem Siv Jensen har tenkt på når hun lanserte begrepet ”snikislamisering”. Dagbladet har sågar funnet sniken, men det gis et inntrykk av at noe skjer i det skjulte og plutselig en morgen vil Ola Normann (eller Mohammad Khan) våkne opp og oppdage at hans Oslo og Norge er blitt til et sharia-styrt samfunn. Antagelsen Jensen gjør seg videre er altså at Mohammad Khan vil juble og ta fram finstasen og spontant gjøre de første steinene klare (for steining selvfølgelig), mens Ola Normann først da vil skjønne hva som har vært på ferde.

Det er vel denne antagelsen og mistenkeliggjøringen med en så bred pensel Per Kristian Foss hadde i tankene med sine uttalelser som jeg her skal la ligge.

Det er interessant å se hvordan Hagen og FrPs skremselspropaganda har utviklet seg siden det famøse brevet kongen selv (Hagen altså) reiste rundt og preket i fra, til ”snikislamisering”. På nitti-tallet var det imamene som var problemet, i de verste Mullah Krekar dagene var det ekstremister som var det og nå er det den vel definerte gruppen; muslimer.

Da det tidligere var enkelt å argumentere i mot faren om at det i nærstående framtid ville dukke opp en Mullah Olav som med trusler om både død og lemlestelse skulle islamifisere Norge, ved å vise til PSTs arbeid, er det nå vanskeligere å vite hvem man skal frykte.

Det er det mange synes er problematisk.

En favorittsyssel de siste ukene har vært å sammenlikne forholdene i Norge med forholdene i Pakistan. Vi så det i Hijab-debatten, og vi ser det i denne (”nye”) debatten. Det Siv Jensen, Danny og mange andre ikke forstår er at de med sine brannfakler, i dekke av ”nå må vi tørre å snakke om problemene”, faktisk tar et steg nærmere forholdene i Pakistan. Et samfunn med sterke gnisninger langs etniske og religiøse skillelinjer. Det må vi unngå. Heldigvis har i alle fall én i regjeringen skjønt akkurat dette. Så tåler han meget vel at han stadig blir karikert i VG som nissen som ikke kan annet ord enn dialog.

Er det noe nytt under solen i årets innvandrings- og integreringsdebatt?

Ja faktisk. "Talsmannen" har sagt seg enig i ”djevelen selv” (FrP). Nå er ikke det nytt at såkalte innvandrerrepresentanter er enig i de vanskelige problemstillingene. Det har de alltid vært og vil være det inntil det ikke lenger er noe problemstilling.

Ingen trenger å være i tvil om Abid Rajas ”lojalitet” i forhold til disse spørsmålene, og han kan mediespillet langt bedre enn meg, men det er noe urovekkende ved hans ”omfavnelse” av Siv i denne omgang:

For det første gir han FrP rett i at Ap og venstresiden har neglisjert innvandrings- og integreringsdebatten. Det er jeg fullstendig uenig i og skulle gjerne hørt hva han mener skulle vært gjort annerledes. Ap og V er som regel (med rette) enige i 9 av 10 saker når det gjelder dette saksfeltet, men framfor å ta i bruk det virkemiddelet han har profilert seg på den siste tiden – dialog – langer han ut mot Ap og venstresiden. På den måten ødelegges den gode og brede alliansen som trengs på dette område, og på toppen av det hele gir han partiet som ikke ønsker noe dialog rett.

For det andre gjør han arbeidet til de gode kreftene i Ap en bjørnetjeneste. Mye av kritikken mot Ap henger sammen med Aps tidligere kjærlighet til de kontroversielle tiltakene mot tvangsekteskap. Den såkalte 24 års grensen (som kun skulle gjelde utlendinger) og å forby søskenbarnekteskap. Etter min mening var disse forslagene en skamplett for Ap, som dessverre vil forfølge Ap en god stund, selv om ingen av forslagene ble forelagt Stortinget eller er vedtatt. Men tiltakene ble ikke utviklet i et vakuum. De var et resultat av nettopp det Raja etterlyser: ”Tøffere tone og handlekraft”. Logikken var å ”gi FrP rett, men vise at du har bedre løsninger”. Så endte man opp med FrPs forslag. I manges øyne var de forslagene helt konkrete tiltak som – hvis man utelukkende tenker på tvangsekteskap – ville hatt god effekt, men så er ting litt mer kompliserte og sammensatte, og forslagene hadde såpass mye grums med seg at de heldigvis ble lagt til side.

Sosialdemokratiske løsninger er ikke, og bør ikke være, quick-fix løsninger som i det lange løp forsterker problemene eller skaper andre.

For det tredje er jeg ganske lei av uttalelser som ”på høy tid å ta den debatten”. Man klarer hver gang å late som om dette er første gangen debatten reises. Man trenger ikke å være autist for å gjenkjenne de resirkulerte argumentene som slipes på nytt annethvert år. Hva gjorde for eksempel Abid og andre i Tabloiddebatter i 1999, 2001, 2003 osv. om det ikke var for å diskutere nettopp disse problemstillingene? Har man glemt Shabana Rehman allerede? Hun tok da den debatten hun.

Den viktigste innvendingen jeg har i mot debatten, og også Rajas velsignelse, er den sammenblandingen som gjøres mellom tvangsekteskap, omskjæring og islam. En sammenblanding Raja tidligere har kjempet hardt i mot, og man skulle tro at folk (flest) etter 15 års debatt hadde lært seg å ikke gjøre. Premissene som ble lagt fra Siv var ”snikislamisering” og det ble pekt på tvangsekteskap, omskjæring osv. Allerede der er debatten på villspor.

Til slutt; Sist fredag skrev jeg om nyåpningen av Islamsk kultursenters nye praktbygg. En ting jeg glemte å nevne var imam Rehmans tale hvor han bl.a. sa følgende (jeg noterte flittig ned på sms, for å huske ordene, men så glemte jeg å referere): ”Dette landet ga oss fred, dette landet har gitt oss muligheter [bl.a. til å bygge dette bygget]. Det er vår plikt å ta vare på dette landet. Vi er alle likeverdige borgere av dette landet og det er vår plikt å delta i dets utvikling i en positiv utvikling.” Dagen etter smalt ”snikislamiseringsdebatten”, og jeg lurer på imamen fortsatt synes han er en ”likeverdig” borger.

Jeg vet ikke om jeg lenger er like sikker.
FrP har gått opp 6 % på siste meningsmåling. Håper de er lykkelige over det.